Heimdal – Utviklingen fra 1857 og fram til dagens Heimdal

Vår første Café Heimdal ble en interessant og hyggelig kveld med foredrag av Arnt Rogstad, kaker og kaffe. Her kommer en liten oppsummering fra foredraget.

Heimdal -utviklingen fra 1857 og fram til dagens Heimdal

Det første huset/boligen ble bygd på Heimdal, (Jan Ditlev Blom) i 1857, huset lå der det senere Heimdal gjestgiveri kom, senere tatt i bruk som bank og nå annen forretningsvirksomhet I 1859 kom den nye kongeveien – fra Ila – Sluppen – opp Heimdalsdalan/Bjørndalen – rett gjennom dagens sentrum og dalen ned mot Klett – Nyveien/riksvei 50/Christiania Chausséen Samme år ble Blomeiendommen (Heimdalsgården) skysskafferstasjon. I 1864 ble Heimdal jernbanestasjon på Størenbanen, noe førte til større. Trafikk rettet mot det som etter hvert ble Heimdal sentrum.

Nyveien og jernbanen var uten tvil de to viktigste grunnene til utviklingen på Heimdal.

Årene 1865 – 1900 ble preget av oppdeling av eiendommen Rosten øvre (langs Vestre Rosten) til villaeiendommer, også på Leinstrandsida foregikk det utbygging lang Ringvålveien og Søbstadveien. En eiendom som i dag er forsvunnet, er Rostendalen (bygd av Jan Ditlev Blom i 1873) hvor ble drevet handelsvirksomhet. (Blom bygde 4 hus/eiendommer på vestsida av jernbanelinja. Det foregikk en videre vekst i denne perioden i området rundt stasjonsområdet, bla. ble Heimdal meieri bygd i 1897, Tiller ble egen kommune fra 1/1 1899 og ca godt og vel et og halvt år etterpå, 3/9 1900, ble Tiller kommunehus tatt i bruk. I dag benyttes dette huset av Heimdal kunstforening.

Fra 1900 skjedde det store

  • Fredriksminde I ( i dag Alb. Volds eftf.)
  • Frediksminde II – IV (Larsen hotell),
  • Kroppangården 1903 (revet og ny murgård att opp)
  • Østerlund/Høisetgården (senere Sivertsengården)1904
  • Skjeflogården (Alfarnes) 1905/06 (Denne er flyttet og ligger bak Prix’en og ligger opp mot Heimdal kirke.)

Heimdal vokste som tettsted i perioden 1900 – 1945, og en enda sterkere vekst etter 1945:

  • Rosten øvre fram til 1920
  • Kvenild
  • Rosten nedre (boligbygging på begge sider av jernbanen, bla. langs Søbstadvegen)
  • Hårstadmarka 1950 – 1964
  • Ringvålveien mot Lund 1920/30 og framover

På 1950-tallet og videre inn på 60-tallet skjedde det kraftig vekst på boligsektoren på begge sider av jernbanen:

  • Oustmyra/Korsenområdet og langs Kongsveien mot Saupstad
  • Kvenildområdet og videre nordover mot Rosten øvre
  • «Jernbanebyen», Sivert Thonstads vei, hadde en sterk boligbygging i denne perioden, to-mannsboliger oppsatt i regi av boligbyggelag av personalet ved jernbanen og politiet i hovedsak
  • Boligblokkene i Jarveien kom opp
  • Boligblokkene i Wilhelmsmyrveien

DSC_0789

Tiller ble egen kommune fra 1899 og hadde følgende skoler:

  • Breidablikk, bygd i 1922 (elever fra Torgårdsletta)
  • Legatet skole 1858 – 1939
  • Skjøla 1866 , skolestua flyttet til Tillermoen i 1890
  • Tillermoen, skolestua ble på nytt flyttet 1922, nå til Flotten,
  • Flotten, skole 1922 – 1939

Da ble Breidablikk sentralskole for hele kommunen. (Leinstrand ble egen kommune i 1837.)

  • Den første fastskolen kom på Mo, Leinstrand i 1864
  • Elevene delt mellom Mo og «Åsen» dvs Kolstad, Saupstad og Flatåsen
    • I 1888 ble det bygget ny skole på Nypan, Nypvang skole, den ligger fortsatt der,
    • Mostua ble flyttet til Åsheim, nær Saupstad, nytt bygg i 1914 på motsatt side av Kongsveien, flyttet til Oustmyra i 1955

Jeg våger å kalle Heimdal «en smeltedigel» – det kom innflyttere fra Gauldalen, Orkdal’n, Hemne og kystområdene, samt Selbu, Fosen og deler av Nord-Trøndelag pga. arbeidsplasser i Trondheim og gode muligheter for arbeidsreiser (tog og etter hvert bussruter) til boligområdene på Heimdal.

Det var også egen kino, først i «Losjehuset», deretter i Sanitetens Hus i mange år, før tiden for egen kino ble avsluttet. I denne perioden var det et klart skille mellom «Leinstrandsida» og «Tillersida»:

  • Jernbanen delte Heimdal i to deler
  • To kommuner med hver sin sentraliserte skole

Diverse organisasjoner og lag gjorde vel sitt til at dette skillet etterhvert forsvant, og jeg opplever at det er utvisket i dag, og at Heimdal sentrum er blitt en homogen bydel i Trondheim. Organisasjoner/lag/foreninger er ikke tatt med her – men dette er stort og vidt kapitel i Heimdals historie – alt ifra idrettslag, korps, kor, NKS/Sanitetshuset var vel mer eller mindre å betrakte som en «institusjon».

Kilder:

Tiller bygd – og by /Henry Kristian Jensås

Heimdal historielags årsskrifter v/redaktør og tidl. leder Per Christiansen.

Arnt E. Rogstad

Advertisements

En kommentar om “Heimdal – Utviklingen fra 1857 og fram til dagens Heimdal

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s